Ja, da var dag to så og si over. Fult kjør i dag også.
Starter 07:30 på laboratoriet hvor det da skulle leveres urinprøve, taes blodprøve, røntgen og veies og måles.
Rakk å dytte i meg litt frokost før jeg skulle testes på tredemølla. Da ble det tatt EKG og jeg hadde vel en fjorten sånne runde teipdingser på meg og da like mange ledninger. Så skulle det taes noen pusteprøver i stille stand før mølla gikk i gang. Da gikk jeg i 14 minutter med stigende hastighet og etterhvert helling på mølla. Fortsatt kombla til en del ledninger og en pustetutsak i munnen. Tørr i kjeften som fa**. Å mjølkesyra tok meg til slutt. Mens jeg traska litt på slutten, kom det en lege til å stakk meg litt i finger'n. Han forsvant og kom tilbake. "Ja, hu kjørte'n helt ut hu. Melkesyra var på 9." Eller noe sånt sa han. Så var det nok en pusteprøve for å sjekke ståa. Deretter var det en samtale med han legen, som sa ting så veldig bra ut. Men at jeg hadde litt vanskeligheter med forflyttningsevnen, eller noe sånt, pga overvekten og generelt dårlig kondis.
Kl. 11:00 var det nok en pusteprøve. Lunsj kl. 12:00. I 13:00 tiden gikk jeg på styrkerommet og prøvde ut programmet fysioterapeuten lagde i går. Det gikk jo veldig bra. Men 170kg i beinpress er tungt ass! Etter middag kl. 15:30 gikk jeg og tre andre en liten tur ute. Godt det også, men røykesuget meldte seg litt da ja :S
Kl. 19:00 var det klart for dagens siste måltid. Og kl. 20:00 var det tid for litt aktiviteter. Linedance og sittedans ;)
I 21:00 tiden var det hele over. Røyksuget meldte seg kraftig nå, og mange tanker om inntrykk surret rundt i toppetasjen. Så langt ser det ut som jeg er den yngste her og den eneste som røyker. Selv om det er hyggelig her og folk er hjelpsomme, så er det til slutt meg alene det dreier seg om. Etter to og et halvt døgn var slaget tapt og jeg måtte ut å røyke... Blir deprimert først og fremst fordi jeg innerst inne er litt ensom, og for det andre at jeg ga etter for suget. Og nå fordi jeg føler meg som et svakt menneske uten viljestyrke. Satser på at det er som folk sier: "Før en nedoverbakke, er det alltid en oppoverbakke." Eller noe sånt...
Nå sitter jeg med litt blandede følelser, og det er sikkert normalt. Men...jeg vil ikke si at det gjør ting enklere når jeg føler en uro i kroppen og ikke får sove...selv om jeg blir aldri så trøtt. Håper virkelig dette går seg til...
tror du er helt normal og veldig flink, jeg :)
SvarSlettSynes ikke du skal være så hard mot deg selv, jeg. En har bare 'so much' viljestyrke, og du bruker for tida mye på alt det andre som skjer. Det å knekke litt og ta seg en røyk er ikke noe å bry seg om. Synes det høres ut som om du klarer deg bra. :) Opp med motet, dette klarer du. ^^
SvarSlett