Jeg har aldri forstått meg på skjebnen, og enda mindre gjør jeg det nå. Hvem har tatt seg retten til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal bli revet bort fra denne verden og de som er rundt en. May hadde alt. Hun hadde et vinnende vesen og en flokk av venner og familie som hun brydde seg om, og som brydde seg om henne. Hun hadde mange opplevelser igjen foran seg. Barnebarnas oppvekst, barnas utvikling og flere familieforøkelser. Det er helt forj**lig og urettferdig å ta fra henne dette. Og å ta May vekk fra oss. Livet ble snudd totalt på hodet i løpet av et par-tre måneder. En helt frisk og sterk person blir slått ut av en sykdom som ingen vet stort om. Et sprudlende menneske som godtar alle, mister glimtet i øyet og svinner hen. Du har vært som en mor for meg, halve mitt liv, og du skulle forsatt være det. En støttespiller og bestevenn. Jeg håper du visste at vi alle var der for deg, og at du alltid vil være med oss. Håper du har en god plass med utsikt over oss alle, slik at du kan følge med. Spill kort med Paul, Else, bestemor og bestefar. Hils til Onkel og alle andre. Spar plass til meg til vi ses igjen. Savner deg!
Hvil i fred elskede mum May <3 GID
Det var trist å høre. Kondolerer! Hvis du trenger noen å snakke med, er jeg her.
SvarSlettJeg vet ikke om du fikk det med deg, jeg tror vel ikke jeg sa ifra, men pappa døde den 14. mars. Skjer visst mye denne våren.
Tusen takk for det. Mener mamma sa noe ang faren din. Sikkert sett det i avisa eller noe. Mente jeg skulle kontakte deg, men ting har gått litt i surr de siste månedene dessverre. Er det bra med deg da?
SvarSlettTing går i surr her også. Jeg driver og fullfører bachelorgraden min denne våren, så det var omtrent så dårlig timet som det får blitt. Begravelsen, det økonomiske rotet hans, skifteretten... You name it. Er ikke bare-bare å ha to store oppgaver som må fullføres innen deadline midt i noe sånt. Men sånn totalt sett går det vel bra, tror jeg. Har ikke tid til noe annet, uansett... :P Med deg, da?
SvarSlettja, det er mye som må ordnes. Er det du som må ordne alt? Da skal jeg ikke mase om å møtes før til sommer'n :P Men du får si ifra hvis det er noe jeg kan gjøre for deg altså. Går bra med meg. Litt rart å være med å planlegge bisettelse og greier. Liksom ikke vært så tett på før. Man må jo bare komme seg gjennom det. Har heldigvis mange rundt som bryr seg :)
SvarSlettNjaei, det er jo jeg og brødrene mine som er ansvarlig for det som er igjen, han ble separert før han døde. Så da er det i hovedsak vi som må ordne alt. Har jo fått litt hjelp av mamma, da, men offisielt sett er alt ansvaret på meg, Jørgen og Jonas.
SvarSlettVi burde absolutt treffes på et eller annet tidspunkt. En gang i året er litt for dårlig, synes jeg, hehe. Besøkte Marita for et par uker siden, og DET var lenge siden. Jeg får se an hvordan det blir med alt som må ordnes, også får vi prøve å planlegge noe. :)
Regna nesten med det. Blir liksom litt feil at så unge folk skal trenge å gjøre det, men blir jo guida hele veien. Er en del man ikke har tenkt på som man plutselig får kasta over seg. Marita ja...bor ikke hu i Kisa nå da? Syns jeg har sett hu og Saskia (?) borti veien her serru... En gang i året er lite ja, men sånn blir det lett når man har sitt å stri med med jobb og skole. Syns liksom det er greit å ha litt god tid når man skal pendle heeeeeelt til by'n lissom :P I hvertfall gla i kan "fortsette der vi slapp", når vi først treffes. Man kan faktisk være gode venner selv om man ikke henger oppå hverandre 24/7 liksom...
SvarSlettJa, det stemmer. Hun bor ikke så langt unna kirka. Og ja, helt enig i at det fint går an å være gode venner uten å treffes hele tiden. Det er vel egentlig det som definerer hvor gode venner man er, tror jeg... :P
SvarSlettI agree! :)
SvarSlett