Jeg har aldri forstått meg på skjebnen, og enda mindre gjør jeg det nå. Hvem har tatt seg retten til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal bli revet bort fra denne verden og de som er rundt en. May hadde alt. Hun hadde et vinnende vesen og en flokk av venner og familie som hun brydde seg om, og som brydde seg om henne. Hun hadde mange opplevelser igjen foran seg. Barnebarnas oppvekst, barnas utvikling og flere familieforøkelser. Det er helt forj**lig og urettferdig å ta fra henne dette. Og å ta May vekk fra oss. Livet ble snudd totalt på hodet i løpet av et par-tre måneder. En helt frisk og sterk person blir slått ut av en sykdom som ingen vet stort om. Et sprudlende menneske som godtar alle, mister glimtet i øyet og svinner hen. Du har vært som en mor for meg, halve mitt liv, og du skulle forsatt være det. En støttespiller og bestevenn. Jeg håper du visste at vi alle var der for deg, og at du alltid vil være med oss. Håper du har en god plass med utsikt over oss alle, slik at du kan følge med. Spill kort med Paul, Else, bestemor og bestefar. Hils til Onkel og alle andre. Spar plass til meg til vi ses igjen. Savner deg!
Hvil i fred elskede mum May <3 GID
